Jeg og mange med meg snakker varmt om personlige læringsverktøy i skolen. Hvis jeg avgrenser til grunnskoler er Odin Nøsen i Randaberg et eksempel i tillegg til meg selv. Mange med oss tror at dersom du vil snu opp ned på læring i fht hvordan det har fungert siden ca 1700-tallet, må du våge tenke personlige læringsverktøy. Dersom en setter seg ned og regner på kostnader kommer det fram ganske oppsiktsvekkende tall. Fordi personlig læringsverktøy muliggjør å kutte papiret. Grovt regnet får du en kostnad på kr 350,- pr elev pr år, veske og forsikring inkludert. Kostnaden er lav mens gevinsten kan være skyhøy! Det ligger ikke så rent få pedagogiske muligheter i en slik tilnærming. I denne artikkelen skal jeg imidlertid fokusere mest på kostnadsbildet.
Skriftlig informasjon distribueres i stor grad ved hjelp av kopimaskiner, printere og _papir_. Kjeden av kostnads- og vanedannende elementer er lang, bare hør: Blekk, toner, innkjøp og leie av utstyr, vedlikeholdsavtaler, Kopinor, dokumentasjonskrav, aktiviteter, rutiner, følelse av trygghet, motstand mot endring. Det er mange bekker små som til sammen gjør det uskyldige tynne, blafrende papiret både kostbart og svært overlevelsesdyktig. For det er ikke bare kostnader i kroner og øre, det er alt rundt også. Røttene våre, de kjemper om plassen så og si. Hvis vi ikke har papiret, hvem er vi da?
Jeg er ikke der at IKT løser alle skolens utfordringer. Videre har jeg sett såpass mange feilslåtte IKT prosjekter at jeg vet betydningen av mål, forankring og ledelse. Et godt IKT prosjekt er organisasjonsutvikling med delingskultur i høysete. Hvor lærere vokser seg trygge i nye roller. De menneskelige prosessene må på ingen måte undervurderes. Frigjøring fra papir gjør oss nødvendigvis teknologitunge. Hva vil det gjøre med oss? Men papiret er også teknologi kan man argumentere. Det er mange spørsmål som berøres.
Over til tallene. Hvert ark distribuert på skolen har en kostnad på ca 0,5 kr når alle kostnader tas med. Det er kostnader som hardware, toner, vedlikehold, papir og Kopinor. Regnestykke mitt ser slik ut:
Papirbesparelse 1:
Eksempelskole består av 100 elever og 25 ansatte. De produserer ca 100000 kopier og utskrifter pr år. Det gir en besparelse på kr 50000,- pr år, ref ovenstående resonnement 0,50 pr papirkopi. Besparelsen blir på 400,- pr bruker pr år.
Papirbesparelse 2:
Samme skole bruker ca 100000,- pr år i analoge læremidler. Gitt at digital distribusjon gir ca 1/3 besparelse vil det gi en årlig gevinst til de 100 stk elevene på 333,- pr elev pr år.
Levetid på et nettbrett regnes som 3 år. Varer det lenger blir dette en bonus
- iPad 2 16GB med veske koster kr 2642,-
- Allriskforsikring uhell og tyveri (3 år) koster kr 600,-
Fordelt gir dette en kostnad på kr 1080,- pr år.
Realkosten blir langt lavere dersom en velger å kutte papiret.
Når en trekker fra gevinsten ved å kutte papiret kommer en dermed ned i en årlig kostnad på 350,- pr år.
Når det gjelder WLAN infrastruktur er det tilsvarende behov for nettbrett og laptop løsninger. Dersom skolen ikke har god nok WLAN løsning for 1:1 må denne initielle kosten tas.
Det er ikke nevneverdig forskjell på type nettbrett løsninger. Det er bare de aller beste nettbrettene som er bra nok for skolesammenheng. Android brett som er sammenliknbare med iPad 2 koster omtrent det samme. Det er også ventet at Windows 8 nettbrett vil ligge i samme prissegment.
Når det gjelder programvare for iPad har jeg ikke lagt inn dette. Du kan f.eks tenke slik:
Ta høyde for programvare til 200,- (normalpris kr 400,-). Fordelt gir dette en kost på kr 67,- eks MVA pr år. Dette regnestykket tar høyde for volumlisensavtale for utdanning som kommer til Europa i sommer.
Andre artikler:
Personlig læringsteknologi – en kikk på 1:1
Pedagogikk og økt læring er målet
Ja til elev-filming i skolen
iOS styrker spes ped og tilpasset opplæring
iPad og flipped video
iPod touch som digitalt verktøy
Eldar Skjørten
11. april 2012
Veldig bra å få noen regnestykker på dette, Jan!
Kim Steingrimsen
13. april 2012
Noen innspill til tallene i eksemplet.
På vår skole har jeg tre år med statistikk for kopiering til elevene. Vi er ca. 540 elever og kopierer ca. 46.000 eks. i måneden. Det blir 85 kopier per elev i måneden. Vi betaler 0,019 for sort kopi og 0,19 for farge. Kostnad for leie av maskin er 908 i måneden, i tillegg kommer innkjøp av papir, 0,06 per ark. Hos oss ligger vi dermed på ca. 3750 kroner i måneden. På toppen av dette kommer avgiften til Kopinor, 50.000 kroner, men denne er lik uansett hvor mye vi kopierer.
jangamre
14. april 2012
Takk for innspill og konkrete data, Kim!
Bare så jeg forstår tallene dine…
Tonerkostnad og papirkostnad på 46000 eks er kr 3750,- pr mnd. Da er dere flinke i fht å gjøre få fargekopier.
Dette gir kr 37500,- pr år i flytende kostnad hvis jeg ganger med 10 mnd. Jeg velger å holde sommermnd utenom. Faste kostnader er på 10896,- for leie av kopimaskin, mens Kopinor utgjør kr 50000,-
Dette gir årlig kostnad på kr 98400,- eks MVA og en pris pr kopi på kr 0.21,- pr kopi. Under halvparten av hva jeg beskriver i mitt eksempel overfor. Ettersom dere har nesten 5x så høyt volum drar dere nytte av stordriftsfordeler.
Utfra min logikk ovenfor vil dere spare i underkant av 200,- pr bruker pr år på “Papirbesparelse 1″, dersom dere går over til 1:1 med personlige læringsverktøy.
Mindre skoler med lavere volum må opp i høyere avgift pr kopi slik som i mitt eksempel. Det hadde vært fint om en mindre skole kunne gi tilsvarende eksempel som Kim, slik at vi kan speile mest mulig korrekte data.