Personlige læringsverktøy til grunnskolene, nå!

Skrevet 11. april 2012

4



Jeg og mange med meg snakker varmt om personlige læringsverktøy i skolen. Hvis jeg avgrenser til grunnskoler er Odin Nøsen i Randaberg et eksempel i tillegg til meg selv. Mange med oss tror at dersom du vil snu opp ned på læring i fht hvordan det har fungert siden ca 1700-tallet, må du våge tenke personlige læringsverktøy. Dersom en setter seg ned og regner på kostnader kommer det fram ganske oppsiktsvekkende tall. Fordi personlig læringsverktøy muliggjør å kutte papiret. Grovt regnet får du en kostnad på kr 350,- pr elev pr år, veske og forsikring inkludert. Kostnaden er lav mens gevinsten kan være skyhøy! Det ligger ikke så rent få pedagogiske muligheter i en slik tilnærming. I denne artikkelen skal jeg imidlertid fokusere mest på kostnadsbildet.

Skriftlig informasjon distribueres i stor grad ved hjelp av kopimaskiner, printere og _papir_. Kjeden av kostnads- og vanedannende elementer er lang, bare hør: Blekk, toner, innkjøp og leie av utstyr, vedlikeholdsavtaler, Kopinor, dokumentasjonskrav, aktiviteter, rutiner, følelse av trygghet, motstand mot endring. Det er mange bekker små som til sammen gjør det uskyldige tynne, blafrende papiret både kostbart og svært overlevelsesdyktig. For det er ikke bare kostnader i kroner og øre, det er alt rundt også. Røttene våre, de kjemper om plassen så og si. Hvis vi ikke har papiret, hvem er vi da?

Jeg er ikke der at IKT løser alle skolens utfordringer. Videre har jeg sett såpass mange feilslåtte IKT prosjekter at jeg vet betydningen av mål, forankring og ledelse. Et godt IKT prosjekt er organisasjonsutvikling med delingskultur i høysete. Hvor lærere vokser seg trygge i nye roller. De menneskelige prosessene må på ingen måte undervurderes. Frigjøring fra papir gjør oss nødvendigvis teknologitunge. Hva vil det gjøre med oss? Men papiret er også teknologi kan man argumentere. Det er mange spørsmål som berøres.

Over til tallene. Hvert ark distribuert på skolen har en kostnad på ca 0,5 kr når alle kostnader tas med. Det er kostnader som hardware, toner, vedlikehold, papir og Kopinor. Regnestykke mitt ser slik ut:

Papirbesparelse 1:

Eksempelskole består av 100 elever og 25 ansatte. De produserer ca 100000 kopier og utskrifter pr år. Det gir en besparelse på kr 50000,- pr år, ref ovenstående resonnement 0,50 pr papirkopi. Besparelsen blir på 400,- pr bruker pr år.

Papirbesparelse 2:

Samme skole bruker ca 100000,- pr år i analoge læremidler. Gitt at digital distribusjon gir ca 1/3 besparelse vil det gi en årlig gevinst til de 100 stk elevene på 333,- pr elev pr år.

Levetid på et nettbrett regnes som 3 år. Varer det lenger blir dette en bonus

  • iPad 2 16GB med veske koster kr 2642,-
  • Allriskforsikring uhell og tyveri (3 år) koster kr 600,-

Fordelt gir dette en kostnad på kr 1080,- pr år.
Realkosten blir langt lavere dersom en velger å kutte papiret.

Når en trekker fra gevinsten ved å kutte papiret kommer en dermed ned i en årlig kostnad på 350,- pr år.

Når det gjelder WLAN infrastruktur er det tilsvarende behov for nettbrett og laptop løsninger. Dersom skolen ikke har god nok WLAN løsning for 1:1 må denne initielle kosten tas.

Det er ikke nevneverdig forskjell på type nettbrett løsninger. Det er bare de aller beste nettbrettene som er bra nok for skolesammenheng. Android brett som er sammenliknbare med iPad 2 koster omtrent det samme. Det er også ventet at Windows 8 nettbrett vil ligge i samme prissegment.

Når det gjelder programvare for iPad har jeg ikke lagt inn dette. Du kan f.eks tenke slik:
Ta høyde for programvare til 200,- (normalpris kr 400,-). Fordelt gir dette en kost på kr 67,- eks MVA pr år. Dette regnestykket tar høyde for volumlisensavtale for utdanning som kommer til Europa i sommer.

Andre artikler:

Personlig læringsteknologi – en kikk på 1:1
Pedagogikk og økt læring er målet
Ja til elev-filming i skolen
iOS styrker spes ped og tilpasset opplæring
iPad og flipped video
iPod touch som digitalt verktøy

About these ads