Bring your own device (BYOD) eksploderer i næringslivet. Fler og fler IT-avdelinger ruster opp for å tilrettelegge for BYOD, og det er ikke fordi bedriftene ikke har råd til å kjøpe utstyr selv. Kravet kommer dels fra de ansatte. – “Skal jeg jobbe i denne virksomheten skal jeg bruke mitt eget utstyr, på min egen måte”. Dette i kontrast til et firkantet standardoppsett fra IT-avdelingen. Delaktig i utviklingen er nye mobile plattformer som smart telefoner og nettbrett. Svært mange hjem har nå iPad i huset som ungene bruker på fritiden. Er det vinn-vinn at elevene kan ta med familiens iPad til skolen? Hva slags muligheter og trusler aktualiseres?
Flere enheter tilgjengelig for flere
Såvisst høres det attraktivt ut at skolen får tilgang til mer utstyr over natta. Ved at noen elever har eget utstyr blir det færre å fordele egen maskinpool på. Klar og enkel logikk. Flere enheter i hus gir høyere tilgjengelighet for flere. Flere trådløse enheter vil også stille høyere krav til trådløst nett. I tilfeller med apper som ikke krever nett er ikke dette så viktig. Det er mange læringsstøttende aktiviteter på en iPad som ikke krever nett. Men en kommer ikke utenom at behovet for kommunikasjon og fildeling vil vokse i takt med flere enheter.
Apper og eBøker
Selve enheten er jo en ting. Men en annen ting er apper for læringsproduksjon. En kan jo ikke kreve at hjemmene skal betale for læringsinnhold?
Dette er løsbart gjennom at App store åpner for flere kontoer. Sentral iTunes konto hvor skolen har kjøpt apper med gavekort har ingen kredittkortinformasjon, og er følgelig ufarlig å bruke på BYOD enheter. Teknologien åpner for dette. Når volumlisens ordningen kommer kan skolen dele ut kode for hver app til BYOD enhetene.
Vedlikehold
Vedlikehold på BYOD enhetene tilfaller hjemmene. Skolens oppgave er å gjøre tilgjengelig læringsinnhold.
Mange av elevene som har iPad hjemme forteller at de surfer og spiller med iPad. De har konsumert med iPad, men de har ikke produsert. Da er det flott at skolen kan vise vei og lære elevene hvordan iPad kan brukes for å produsere. Det er en vinn-vinn situasjon mellom skolen og hjemmene.
Mulighet for deling og samarbeid
Her har skolene en utfordring. Mens Odin Nøsen og andre forkjempere mener Google er svaret for skolene, mener jeg at løsninger som ligger nærmere skolen er å foretrekke. Jeg har vært med på å utvikle en slik løsning selv i RIKT, den heter Connect. Jeg vet at med løsninger som Connect får skolene en smart sosial infrastruktur, som gjør at de blir mindre avhengig av kommunens egen IT avd. Connect er bygget med kryssplattform støtte med spesielt fokus på de nye mobile plattformene. I RIKT benytter vi løsningen for våre egne lagrings- og samarbeidsbehov. “Vi lever hva vi lærer”.
Skjev fordeling?
Stopp og en halv… Skal vi få A og B elever nå? Noen som får fri tilgang med medbragt BYOD, mens andre får delvis tilgang? Kan vi leve med slik skjev fordeling?
Ingen kommer lettvint forbi problemstillingen. Samtidig kan jeg heller ikke slippe idealet om mer læringsstøttende aktivitet for flere. Jeg presses opp i et hjørne hvor jeg må ta stilling mellom flere onder. Slik jeg tenker kan noe av dette demmes opp med god klasseledelse. BYOD enheter skal ikke brukes uhemmet til enhver tid. Det skal være læreren som bestemmer når IKT kan brukes og ikke. Senter for IKT har satt ord på hvorfor klasseledelse i fht IKT er strengt nødvendig.
Nedenfor kan du lese om en skole i Sør-Trøndelag som har gått inn på et samarbeid med foreldrene, hvor man er blitt enig om hvordan BYOD enhetene skal brukes og fordeles. Jeg tror dette er veien for at BYOD skal bli et løft for alle og ikke bare noen. Jeg tenker å publisere litt innhold fra slike samarbeidsavtaler mellom hjem/skole etterhvert som jeg får bedre overblikk. Dersom skole/hjem får til fornuftige avtaler som fremmer godt samarbeid om læring, ser jeg optimistisk på BYOD som ressurs i læringsabeidet framover. Man trenger ikke la seg stoppe av dårlig kommuneøkonomi, – man kan løse utfordringene på grasrota.
Vil bidra til å løfte alle
Jeg møtte nylig to lærere fra en grunnskole i Sør-Trøndelag. De kom ens ærend til RIKT for et heldagskurs. De to damene har kun 4 stk iPader tilgjengelig i skolens egen regi, mens med BYOD økes antallet til ca 15 stk. Skolen og foreldrene har gjort en prosess sammen, de gjør dette fra og med august 2012. Initiativet til BYOD kom opprinnelig fra en av foreldrene. Jeg har sjelden hatt så motiverte kursdeltakere som disse to damene. De produserte så det sprutet gjennom dagen, og jeg har stor tro på prosjektet deres.
God ide?
BYOD er rett og slett en god ide. Det blir mer læringsstøttende aktiviteter for flere. Teknologien legger tilrette for at skolen betaler for læringsinnhold.
Det behøves definitivt klasseledelse, det behøves trådløst nettverk som tåler påkjenningen, – og det behøves definitivt samarbeids- og fildelingsløsning som møter behovene. Men gevinstene er klart fler enn truslene.
Noen som vil la seg utfordre?
Jeg bistår gjerne en kommune eller skole med lite penger i en BYOD tilnærming. Et forsøk i en klasse på mellomtrinn eller ungdomstrinn. Jeg ser for meg en prosess med prosjektering, foreldremøte(r), nødvendig prosjektbeskrivelse og forankring, – og deretter implementering. Finnes det flere der ute med motivasjon til å prøve dette?
Flere artikler:
Personlig læringsverktøy for grunnskolene nå!
RIKT lanserer løsning for økt samarbeid og fildeling med iPad
Odin Hetland Nøsen (@MyOnlyEye)
7. juni 2012
BOYD er et spennende prinsipp – og jeg har ikke gjort meg helt ferdig med hva jeg egentlig mener om det, men det er et par ting jeg gjerne vil kommentere i innlegget ditt.
Jeg synes du snevrer inn BOYD-begrepet vel mye, jfr. http://en.wikipedia.org/wiki/Bring_your_own_device (som forøvrig er et greit utgangspunkt for tanker om BOYD). BOYD har en del tekniske og juridiske utfordringer – også i skolen, selv om sikkerhetsperspektivet nok ikke er så fremtredende her. Det du skisserer er en “bring your own iPad”-løsning og det er en del annerledes enn tanken bak BOYD
.
Det andre er at jeg nok lander ned på at jeg ikke liker ideen om et A- og B-lag i skolen i forhold til hvem som har tilgang til sin egen iPad/nettbrett. En rask telling på 9.-trinnet på Harestad skole viser at bare 17 av 39 elever (da teller jeg ikke med nettbrett-klassen) har tilgang til en iPad/nettbrett hjemme (bare 6 av dem har den selv, så 11 må låne den hjemme) – og Randaberg er en av kommunene i landet med høyest gjennomsnittsinntekt hos innbyggerne(!). I praksis ville vi ikke fått til en BOYD etter din modell for hele trinnet (eller en hel klasse) uten at skolen kjøpte mange nettbrett – og da kan vi like godt kjøpe til alle
Det at ikke alle har hver sitt nettbrett passer også dårlig med tanken om hvordan du bruker et nettbrett (1-til-1).
Da er det bedre å gå for en ordentlig BOYD-løsning basert på bærbare PCer av forskjellige merker/modeller/OSer – og da stiller unektelig fri programvare, Google og Microsoft godt opp med gode nettbaserte løsninger (mer eller mindre) uavhengig av OS og maskinvare
jangamre
7. juni 2012
Hei Odin:)
Takk for kommentar.
Jeg ble litt i tvil om det staves BYOD eller BOYD, men det er BYOD. Da slipper jeg å endre overskriften:) Ettersom bloggen her heter iPad i Skolen skriver jeg med utgangspunkt i hva jeg kan noe om. Jeg avskriver ikke andre BYOD konsepter selv om jeg velger å skrive noe om det jeg kan:-)
Jeg synes det er en ærlig sak å skrive innenfor et avgrenset perspektiv og å flagge åpent hvilket perspektiv jeg anvender. Innenfor Akademia er dette et viktig prinsipp, noe jeg forsøker etterleve. Jeg vet jo at du tar vare på Android og Google perspektivet, hvilket jeg har full respekt for:)
Jeg har også full forståelse for at andre vil lande på annen konklusjon enn meg i fht BYOD i skolen. Likefullt står jeg for at gevinstene er fler enn truslene, der ligger min overbevisning:-)
Odin Hetland Nøsen (@MyOnlyEye)
10. juni 2012
Ja, jeg oppdaget at jeg hadde skrevet feil i hele svaret etter at jeg hadde trykket “Send kommentar” – og så oppdaget jeg at jeg ikke hadde noen mulighet til å endre det, så jeg lot det stå til:-)
jangamre
8. juni 2012
Det er morsomt at når du beskriver hva som er en “ordentlig BYOD løsning” så går du utenfor det som er volumet og selve grunnen til at BYOD er blitt så aktuelt de senere årene. Jeg tror ikke du har satt deg helt inn i hva BYOD er, Odin. Men du flagger hva du liker best i skolen. Og det er jo greit å vite for fler enn meg:)
Odin Hetland Nøsen (@MyOnlyEye)
10. juni 2012
Etter mitt hode (og artikkelen i wikipedia) er en av grunntankene til BYOD at den enkelte tar med sitt eget utstyr – uavhengig av hva det er – med den fordelen at det er utstyr de er trygge på og at bedriften (skolen) dermed også få en ekstra gevinst i at den enkelte ønsker å ta godt vare på det og er flinke til å vedlikehold det (siden det nå er en dings de har kjøpt selv og antakeligvis liker).
At mange eier en iPad er ingen hemmelighet:-) og det ville være lurt av en skole som velger en BYOD-modell å legge opp til at mange stiller med en iPad om de får en anledning til det.
Samtidig synes det er en vel snever BYOD-tanke om en begrenser det til at “devicet” må være >=iPad2… ;.)
jangamre
10. juni 2012
Jeg klarer ikke skrive om hele bredden alene, jeg stoler på at du og likesinnede følger opp Android. Jeg er enig i at BYOD er mer enn Apple produkter. BYOD er først og fremst Smart telefoner og nettbrett, i liten grad laptoper.
Jeg skriver om iPad fordi:
1. Det er noe jeg kan
2. Det er aktuelt for skolene da det er mest utbredt i norske familier.
Eldar Skjørten
8. juni 2012
Hei Jan,
Dette er en interessant vinkling som klart må drøftes! Som ansatt i skolen ser jeg noen utfordringer. Man kan innvende at det er viktigere å se løsninger og muligheter, enn å se seg blind på utfordringene. Det er jeg enig i. Men samtidig må aktuelle sider av saken bringes inn i debatten. Du har løftet fram interessante muligheter som fortjener oppmerksomhet, så akkurat nå kommer jeg til å trekke fram noen utfordringer:
- En vil helt klart være knyttet til at oppfølging av skolearbeid er svært ulikt i de tusen hjem. Du skriver: “Vedlikehold på BYOD enhetene tilfaller hjemmene.” Men nokså mange hjem mangler kompetansen som skal til for selv det aller enkleste vedlikehold. Man kunne se for seg kursing av foreldre, slik bl.a. en skole i England har gjort. Men vi er allerede nokså hardt pressa på tid, økonomi og resultater. Det vil i så fall måtte foregå en politisk prosess opp mot skoleeier for prioritere ressurser til opplæring av foreldre (som kjent ikke en del av skolens mandat i dag).
- En annen sak sak er hvor tilgjengelig en BYOD-enhet egentlig vil være i praksis. Utstyr som finnes på skolen er tilgjengelig, men utstyr som skal tas med hjemmefra ligger svært ofte…hjemme. Det gjelder alt fra blyanter og bøker til gymtøy og matpakker. Derfor har vi ekstra av det meste og maser ofte på foreldre om å følge opp denne biten, med varierende resultater.
- En annen side av tilgjengelighet i praksis: De aller fleste barn har søsken. At mange har et nettbrett e.l. hjemme er greit, og flere vil nok sikkert ha 3-4 etter hvert slik at det rekker til både voksne og barn. Dette aktualiserer, i alle fall foreløpig, den neste problemstillingen som du også tar opp – faren for å skape A-lag og B-lag. Koordinere planer slik at ikke alle trenger den samtidig? Vel, det blir en nokså stor logistikk. Om jeg underviser på 6. trinn og planlegger en BYOD-økt vil klassen samlet ha søsken på flere andre klassetrinn og i ulike klasser på hvert trinn.
- Du tar selv opp faren for å skape A- og B-lag, så det konkretiserer jeg ikke nå. Men slik jeg ser det kan dette fort lede ut i en debatt om enhetsskolen – skolen der alle får like muligheter (så like vi klarer), uavhengig av hjemmenes ressurser. Enhetsskolen er som kjent et stort politisk tema i norsk politikk. Det skriver jeg IKKE for å avskjære debatten, snarere tvert om! For jeg mener det er viktig å ha både makro- og mikroperspektivene med i en prosess. Da blir veien mot gode mål lettere å gå. Poenget må være å se utfordringene og løse de INNENFOR rammen av enhetsskolen – slik at det ikke ender i en blindgate. (For enhetsskolen vil jeg jo gjerne beholde.)
Du skriver mot slutten at “BYOD er rett og slett en god ide.” Jeg er enig i at ideen er god som ide, men om den også kan lede ut i god praksis mener jeg er for tidlig å si. Her trengs en faglig og skolepolitisk debatt i bunn, uten “støy” i form av endimensjonale salgsargumenter. Konklusjonen din “Men gevinstene er klart fler enn truslene.” er derfor forhastet. Jeg håper og tror at du og RIKT vil bidra med kompetanse i den faglige debatten, uten å falle for fristelsen å opptre som selgere riktig enda. Debatten vil trenge både den teknologiske kompetansen som du /RIKT representerer, pedagogisk/didaktisk kompetanse og skolefaglig kompetanse/erfaring i en god balanse.
Takk for et godt initiativ til en nyttig debatt – jeg gleder meg til fortsettelsen!
jangamre
8. juni 2012
Takk for god og konstruktiv kommentar!
Min stemme i denne debatten er avgrenset, og jeg forventer at mange fler perspektiver blir synlige i denne debatten. Jeg forventet at mye av det du tar opp vil være nødvendig å tenke igjennom, og å diskutere grundig. Jeg er opptatt av at skolefolk, ansatt i skolen, frambærer perspektiv på egne vegne, og det gjør du på en utmerket måte her:) Jeg er ikke opptatt av ensretting eller kommersialisering i denne sammenheng. Til det er oppgavene i skolen altfor viktig for meg.
Jeg kommer selvsagt til å følge opp skolen i Sør-Tøndelag slik at deres erfaringer kan deles etterhvert som de kommer lenger i sitt BYOD prosjekt. Jeg håper at de vil stå fram med navn og at deres stemme blir en synlig stemme i debatten videre.
For meg er det interessant at det er en foreldre som er initiativtaker i Sør-Trøndelag. Enhetsskolen slik jeg kjenner den ville aldri kommet på et slikt initiativ. Så spørs det da om enhetsskolen ser foreldrene og hjemmene som en ressurs i denne sammenheng. Jeg er ikke så sikker på det. Enhetsskolen har mange snevre holdninger til forskjellighet og til kreative løsninger. Her vil jeg gjerne tråkke noen på tærne, hvilket jeg antakelig gjør med dette innlegget:)
Eldar Skjørten
8. juni 2012
He-he, mulig du tråkker på noens tær, Jan, men jeg har ikke kjent noe hittil…
Bare en liten kommentar til det du skriver: Enhetsskolen har fått “skylda” for mye rart opp i gjennom. Men her er det viktig å bruke begrepet i en faglig kontekst. Den tabloide varianten gir enhetsskolen som system skylda for forhold som kan skyldes inkompetente lærere, visjonsløse politikere, trang økonomi, ansvarsfraskrivende foreldre m.m. Men i en faglig debatt må vi skille mellom dette og begrepet enhetsskole som et verdibasert system for å sikre alle muligheter. At vi som driver skole, og samfunnet for øvrig, ikke alltid har valgt de beste løsningene for realisering av systemet er en annen sak. Gjennom god skoleutvikling med mange aktører (også utenfor skolen) lærer vi å se forskjell og finne bedre løsninger. Om vi kastet enhetsskolen over bord ville det vært fryktelig mye enklere å drive skole, men det ville samtidig fått omfattende konsekvenser for samfunnet på sikt. (Og vips, så var vi inne i en debatt om enhetsskolen…)
For øvrig håper jeg vi SKAL få høre DIN stemme i denne debatten, IKKE bare en en avgrenset versjon. For debatten trenger den teknologiske kompetansen og iderikdommen – i samspill med de andre aktørene. “Gullet ligger i kombinasjonene!”
jangamre
8. juni 2012
Fin presisering om enhetsskolen, jeg følger det sporet videre. Faglig fokus og verdisystem som to ulike størrelser.
Jeg skal være synlig i debatten. Det jeg mener er at jeg pretenderer ikke å være bedreviter på alles vegne i et så komplekst tema som BYOD i skolen. Jeg debatterer utfra mitt ståsted, også overlater jeg til andre å debattere utfra sitt ståsted. Takk for at du, Eldar, gjør akkurat dette. Og forsåvidt Odin ovenfor.
Mats
13. juni 2012
Så vidt jeg forstår denne artikkelen, er det ikke konseptet BYOD du ønsker inn i skolen. Gi alle en iPad kanskje?
BYOD dreier seg egentlig om å gjøre enheten du velger til nettopp det, en enhet. En hammer som enten kan være gul eller blå.
Jeg tenker at BYOD i stor grad dreier seg om tilgjengelighet av tjenester/programmer/apper på tvers av plattformer. Per dags dato kan dette gjøres ved å legge alt i skyen(tenk web-apps). Det er teknologier som HTML5 og javascript som leder ann denne utviklingen per i dag, og sørger for at dingsen du bruker, kun er en dings.
Det å lage proprietære løsninger for den plattformen man(skolen/-e) liker best strider mot hele tanken om BYOD. Så sant man ikke legger til rette for lik eller tilsvarende bruk for andre plattformer.
I dag er det kun Google(som jeg kjenner til) med de løsninger de har tilpasset deres chromebook serie som faktisk forsøker å levere en sømløs opplevelse/bruk uavhengig av hvilken fabrikant/boks du faktisk velger å kjøpe. Dette gjør de selvsagt ved å bruke sine egenutviklede(eller kjøpte) tjenester.
Slik jeg forstår ideene bak BYOD (så enkelt oppsummert som jeg bare kan skrive det):
PCer, MACer, nettbrett = dingser = uviktig
Hvordan man skaper = uviktig
Det å faktisk kunne skape noe = viktig!
jangamre
13. juni 2012
Hei Mats, takk for kommentar.
Vi er helt enig i at det å gjøre organisasjonens ressurser tilgjengelig for BYOD enhetene er sentralt. Derfor skriver jeg om å gjøre læringsinnhold tilgjengelig, om å styrke og tilgjengeliggjøre trådløs nettet, og ha en fildelingsløsning på plass og at lærerne bestemmer bruken av slike enheter.
Alt dette er skolens ressurser, og jeg kan føye til at læreren selv er den viktigste ressursen av alle disse etter mitt syn. Dersom ikke læreren kan vurdere elevarbeider og veilede i prosesser, så er hele denne tanken bortkastet.
At jeg tar utgangspunkt i den enheten som er mest aktuell i de norske hjem – iPad – handler mest om realitetsorientering. Gjennom RIKT tilbyr jeg en kryssplattform fildelings- og samarbeidsløsning som heter Connect. Den fungerer like godt mot Android som PC/Mac og mot iPad. Så jeg har ryggen helt fri i forhold til å tenke lryssplattform, – jeg har tatt høyde for det. OG jeg tror på det selv. Men jeg har ikke hatt tid eller anledning til å gjøre meg til talsmann for Android i skolen. Det er rett og slett for smått. I “gamle dager” gjorde jeg en helhjertet innsats for Skolelinux i norske skoler. Jeg er fremdeles varm for Open Source og et fargerikt fellesskap. Plattformvalg blir imidlertid aldri ideologi for meg, til det er jeg for mye lærer, – og jeg brenner for alle de uløste oppgavene i skolen:)
Mats
13. juni 2012
Så fint da.. Høres ut som om vi er mer på nett enn jeg tenkte først
Jeg er systemansvarlig på en videregående skole, så dette blir snart en realitet jeg må forholde meg til.
Jeg velger å tro at jeg ikke tar parti med en spesifikk platform, jeg har en iPad(hadde en asus transformer tidligere), Android telefon, bruker mest pc med windows, men har lekt litt med eMac og herjet med en hackintosh.
Håper vi kommer til ett punkt hvor plattformen du bruker blir mindre viktig eller ubetydelig. I dag låses man fort til enkelte leverandører (eller er det kun ett spørsmål om mentalitet?)
Jeg har selvfølgelig lettest for å se de teknologiske utfordringene når jeg ser på BYOD og andre “hippe” IT konsepter, men jeg skjønner at det er enklest å selge iPad i og med at det er blitt ett statusobjekt. Jeg håper imidlertid at ikke alle andre plattformer blir glemt, så lenge de fortsatt har noe å by på.
Det er alltid fint å se lærere som vil være med på den teknologiske utviklingen.
Gaute Holmin
30. juni 2012
BYOD handler om fritt valg av plattform. Hvem som fysisk eier hardware’en den kjøres på er mindre viktig.
BYOD har stort sett blitt tvunget frem av teknologi-kåte ledere som blir nektet å bruke sine Mac og iOS dingser på arbeidsplassen og derfor får eplene mye fokus ofte i artikler, foredrag osv.
Jeg var nylig på et foredrag av en fyr som kalte seg “mobilevangelist” fra Avanade. Han snakket om BYOD og mente at eneste måten å lykkes med det på var å standardisere på Windows 8. Fullstendig skivebom!
Vi snakker altså ikke om BYOipadD, BYOmacD, BYOandroidD eller BYOwin8D, men BYOD. Skal man lykkes med en BYOD strategi så må man først lage plattform-uavhengige løsninger, så kan man se på hvem som skal eie den fysiske hardware’en.
Enkelt og greit.
Å lage en løsning som kun fungerer for en plattform for så å nærmest tvinge foreldrene til å kjøpe den plattformen er i beste fall misbruk av BYOD tankegangen.
jangamre
30. juni 2012
Takk for kommentar!
Jeg er helt enig med deg, og ovenfor har jeg skrevet om de fellesressursene skolen må gjøre tilgjengelig. Wifi, lagring/delingsarena, læreren som ressurs, og læringsinnhold. Dette er generelle ressurser som er skolens ansvar og oppgave. Læring er oppdraget.
Disse fellesressursene har ingenting med iPad, iOS eller Mac å gjøre. Men de må gjøres tilgjengelig også mot iOS og Mac. Virkeligheten i skolenorge i dag er at 90% sitter i Windows klister, og fellesressurser er_ ikke_ tilgjengelig mot andre plattformer.
Jeg er opptatt av at iPad er en altfor lite utnyttet ressurs i de norske hjem, den finnes der, – men den brukes ikke til læring og produksjon. Android nettbrett er med i mitt perspektiv, men det er så marginalt i utbredelse at jeg ikke gjør det til min kamp. Odin Nøsen og andre tar den kampen på en utmerket måte. Når jeg foreslår bl.a RIKTs Connect som lagrings og delingsarena er det fordi den er 100% kryssplattform, også mot Android og Windows 8. Jeg har mitt på det tørre, men jeg fronter altså ikke Android.
Eldar Skjørten
30. juni 2012
Gaut og Jan, jeg er enig med dere begge – og det tror jeg dere også er. Oppfatter ingen meningsforskjell i prinsippet, men ettersom Jan fronter iPad blir det vel slik at man må klargjøre ståsted en del ganger. (Dette er kanskje en konsekvens av den ordkrigen som i alle år har gått mellom disipler av Gates og Jobs m.fl.)
Selv bruker jeg Mac privat, men får ikke lov til det på jobb. IKT i kommunen der jeg jobber har i alle år aktivt sperret for bruk av annet enn PC/Windows. Jeg ønsker ikke å skyte på de, – de har sikkert sine grunner og har definitivt hatt nok å gjøre virker det som. Når vi nå har kjøpt iPad til musikkfaget er det på tross av og på “eget ansvar”, – ikke akkurat noen oppmuntring fra IKT for å utvikle pedagogiske løsninger. Internett i kommunen er sperret for iOS-enheter, men vi har fått tilgang fordi vi kjenner en velvillig person i avdelingen.
Noen lærere jeg treffer på kurs forteller at skolen sparer til å kjøpe Mac for å komme i gang med digitale verktøy i musikkfaget. Det er misforstått, og jeg råder de til å bruke den plattformen de har tilgang til, kjenner og kan få hjelp på. Det er innholdet som teller. Et unntak, dog: Hvis de har lyst og mulighet til å prøve ut iPad i musikkfaget, så anbefaler jeg det varmt. Det har først og fremst å gjøre med touch-teknologien og hvordan kreative utviklere utnytter den til å skape nye måter å skape musikk. Her ligger det veldig gode musikkpedagogiske muligheter er som for øyeblikket ikke finnes på noen annen plattform. (Android har en latency som ikke tillater musikkproduksjon og samspill. Standard rundt 350ms, ned mot 100ms på det beste. iOS ligger på under 10ms, men selv det er i meste laget til å spille bra på korte perkusive lyder, f.eks. trommer, i samspill med andre.) Fokuset på iPad i musikksammenheng er derfor høyst naturlig etter mitt syn – det finnes for tiden ganske enkelt ingen annen plattform som gjør noe liknende.
Poenget mitt er dermed: BYOD-debatten er utrolig viktig. Om det skal ende med at elevene tar med eget utstyr er ikke sikkert, men hvem som eier utstyret er kanskje ikke det viktigste. Det handler kanskje mer om å la faglige hensyn veie tyngst i valg av læremidler.
Dette må vel være en gylden mulighet for RIKT: Få med dere Senter for IKT og KS, – lag en konferanse for IKT-sjefer, utviklere og pedagoger. Konferanser løser ikke problemer, men kan bidra til å sette fokus på BYOD-relaterte spørsmål. Dere i RIKT har kompetanse og erfaring som gjør dere troverdige i en slik sammenheng. Sett i gang!