Musikkfaget i grunnskolen har slitt med lav relevans og det har vært teknologisk utdatert. Hverdagen til unger og tenåringer er full av musikk og teknologi, mens musikkrommet har knapt hatt en datamaskin. Ei heller egnet programvare, eller lærere som behersker djevelskapet. Veien fram til relevant innhold med fornuftig bruk av teknologi har vært lang, og er fremdeles lang. Humpene i veien heter økonomi, kompetanse, mer tilrettelagte løsninger, tidsfaktor, lærerutdanning, osv.. Men nå er det en løsning på markedet som senker terskelen på alle områder med unntak av relevans og det å være teknologisk på høyde. Nymotens iPad med GarageBand løser flaskehalsen som den reneste champagnesprut på nyttårsaften.
Det høyreiste ordvalget bekreftes av to norske prosjekter som har dypdykket i materien i løpet av vinteren. Skedsmo kommune og Eiksmarka skole har begge benyttet iPad og GarageBand på musikkrommene, og erfaringene er intet annet enn oppsiktsvekkende. Løsningen kommer inn som et fantastisk tillegg til xylofoner og gitarer, den er kompletterende på en måte som løfter musikkrommet dit det bør være. Med relativt lite penger og relativt lite bruk av tid kan musikklærere få et fantastisk tilskudd som løser flokene. RIKT AS har kurs- og kompetansetilbud som gjør det enkelt for skoler å implementere. Hør hva lærerne i Skedsmo forteller:
En lærer skriver:
Før dette kurset har det å nå målene om bruk av digitale verktøy i musikkundervisningen vært ganske uoppnåelig. Nå har jeg fått erfare hvor enkelt det kan gjøres med et så fantastisk, allsidig og relativt sett billig verktøy som ipaden er.
Neste lærer skriver:
Endelig får vi oppfylt de digitale verktøyskravene i K06! Ved at iPad er “alt i ett verktøy” kan man gjøre mange operasjoner raskt og effektivt! Dette har vært supert og veldig lærerikt!
Lærerne er veldig begeistret for mulighetene til samspill:
Synes særlig at samspilldelen har vært fantastisk. Det har vært veldig nyttig og lærerikt å lære om særlig GarageBand, et program jeg har fått mye bruk for!!!
Andre artikler:
RIKT blir offisielle iOS trenere
RIKT lanserer program for musikklærere
Skedsmo kommune pionerer musikkfaget
Ulike måter å bruke iPad i musikkfaget
—
Jan Gamre er utdannet musikkviter ved UiO og har jobbet som musikklærer i flere år. De senere årene har han jobbet med å tilrettelegge for Apples løsninger i norske skoler og organisasjoner. Han har bred erfaring med å trene musikklærere i grunnskolen.
CHC
5. august 2012
Reblogged this on Ører med Filter and commented:
To alvorlige problemer i denne fremstilling:
1) iPad er, som alt hvad der kommer fra det firma som engang var progressivt, men som nu har omfavnet, og gjort sig selv til den ypperste repræsent for, en altfortærende, aggressiv kommercialisme, Apple, et produkt som bliver fremstillet som det ypperste af den nyeste teknologi, men som i praksis er eksponent for en grasserende negation af de muligheder den nyeste teknologi tilbyder. Køber man en iPad (eller andre i-devices) betaler man for et ypperligt værktøj til at interagere med sine omgivelser, men man får samtidig, gratis så at sige, med i købet et stykke af en ligeså ypperlig teknologi, hvis eneste mål er at forvandle alle dine handlinger til et kundeforhold til Apple. Ipadiseringen af vores undervisningssystem er et skridt bagud, teknologisk og læringsmæssigt, og et sneleopardspring fremad for kommercialiseringen af skolen, og for kundegørelsen af de menneskelige relationer.
om apple og hvorfor ios ikke understøtter flash:
http://m.guardian.co.uk/technology/2010/apr/18/adobe-flash-apple-iphone-ipad?cat=technology&type=article
Kritik af Apples “anticompetitive behavior”:
http://en.m.wikipedia.org/wiki/Criticism_of_Apple_Inc.#section_1
2) Garageband er, ligesom det absolutte flertal af musikrelaterede computerprogrammer musikalsk bagudskuende. Deres musiksyn bygger på en overfladeforståelse, hvor fænomenet musik forveksles med en beskrivelse af, hvordan musikken frembringes, altså gennem det vi kalder skalaer, akkorder, metrum, mm. Det er fuldt teknisk muligt at udvikle computerværktøjer som gør det muligt at arbejde med musik på et mere grundlæggende niveau, altså der hvor selve det at vi er i stand til at forholde os til hinanden og vores omgivelser gennem lyd bringes i spil. Hvis musikfaget skal fornyes skal det ikke ske ved at man udskifter de evindelige bongotrommer, triangler, blokfløjter og elbasser med nogle digitale ditto. I stedet for at fortsætte og yderligere styrke forståelsen af musik som resultat, som objekt, som overfladefænomen, og som en færdighed man skal mestre, skal musikfaget fuldstændig gennemrevitaliseres – hvis ikke det simpelthen skal afskaffes som selvstændig disciplin – og begynde at arbejde med musik på et grundlæggende plan, som proces, som potentialitet, og som en kapacitet vi alle besidder, som sansende, reflekterende, kommunikerende og kollektivt skabende og hele væsener.
Relateret læsning:
” Nye muligheder men degenererede løsninger”
http://oerermedfilter.wordpress.com/2011/09/25/nye_muligheder/
jangamre
5. august 2012
Hei “Ører med filter”
Takk for kommentar, jeg setter pris på at du deler dine meninger med meg. Du argumenterer for at det er “2 alvorlige problemer i denne fremstilling”.
1.
Apples kommersielle og strategiske praksis er debattert vidt omkring. Markedet deler seg hovedsaklig i to ulike syn. A. De som aksepterer lukkethet og kommersiell virksomhet B. De som aksepterer kommersiell virksomhet men ikke lukkethet. For meg er det ikke et alternativ at bedrifter ikke er kommersielle, men for ordens skyld kan man si at det eksisterer også et alternativ C som utelukker kommersiell virksomhet. Jeg tar ikke med det siste i min videre tilnærming.
Hva som er den objektive sannhet i de ulike synene, hva som er akseptabelt og ikke akseptabelt, blir å diskutere ideologi og nærmest religion. Jeg skal ikke argumentere om hva som er mer riktig enn det andre, jeg beskriver bare verden der ute. Og jeg aksepterer begge syn.
Eks: Jeg har ofte diskutert fordeler og ulemper mellom f.eks Google og Apple på denne bloggen. Google romantikere er det mange av. Google har en forretningsmodell som er problematisk for meg med sin “Exchange of privacy”. Dette temaet er oversett av mange Linux tilhengere fordi Google gjør så mye bra for Linux med sin Android.
Poenget mitt med dette eksempelet er å vise at det logisk sett ikke er mulig å komme i mål med en strengt rasjonell tilnærming til hva slags kommersiell praksis som er akseptabel og ikke. Man røres inn i et hav av verdimessige og ideologiske undertoner. Derfor mener jeg du ikke har påvist at det er et alvorlig problem med pkt 1 i din framstilling.
2.
Mitt poeng med artikkelen er å si fra om at det nå vinnes et verktøy som er tilgjengelig økonomisk og kompetansemessig/tidsmessig. Så nevner jeg at RIKT tilbyr kurs og opplæring.
Men jeg går ikke inn på de grunnleggende musikkfilosofiske betraktningene. Jeg vil derfor takke for at du bidrar med dette, – det er vesentlig at dette belyses. Jeg kan tenke meg å skrive litt mer om dette i noen andre artikler.
Du trekker nemlig inn “musikksyn” og musikkfilosofiske betraktninger. Jeg synes du behandler tematikken litt enkelt ved at du karakteriserer GarageBand uten å gå i dybden, uten å se på praksis. Du behandler ikke ulik bruk av GarageBand og tilsvarende programmer. Du har som premiss at verktøyet står i veien for en åpen tilnærming til musikkfaget.
For meg er det praksis som avgjør hva du sitter igjen med, ikke selve verktøyet i seg selv. Det er jo fullt mulig å behandle et musikkinstrument overflatisk også. Du gjør en komplett sammenblanding av begreper slik jeg ser det. Men jeg sympatiserer med det jeg oppfatter som et musikksyn som ønsker gå under overflaten og se forbi etablerte strukturer. Du argumenterer godt for et musikkfag som løfter opp det kreative i mennesket. Her er jeg helt på bølgelengde med deg.
Når det gjelder bruk av GarageBand står jeg selv for en “åpen tilnærming” som gir mer enn en overflatisk tilnærming til musikken. Jeg kan derfor ikke være med på din kategoriske nedvurdering og overflatiske argumentasjon av verktøyet som ubrukelig for ekte kreative prosesser. Men jeg er helt med på at verktøyet ikke bør stå i veien for kreative prosesser:-)
CHC
5. august 2012
Great with some debate! (I’ll take it in English in order to include more readers) My first commentary was purposefully black&white in order to get some debate started. And it worked! As a true Norwegian, your answer is balanced, diplomatic and including, thanks for that.
1) My worry is not whether the solutions to democratising the technological advances goes through a commercial model. All though another approach is totally conceivable, the marked driven solution to this challenge is the one that we still cling to, at our current stage of collective intelligence. What worries me is that the possible effectiveness of this model is itself threatened from within so to speak. The marked model presupposes a free competition, but the development in the tablet/smartphone marked seems to be going in a direction of a total apple monopoly. When I have talked with app developers, they seem to agree on the fact that IOS is the all encompassing platform already, and it is only going to grow. This tendency is enhanced by well-intentioned experts, politicians etc., that embrace the idea of one-kid-one-ipad, without even considering a platform independent approach. The problem with an Apple monopoly is that their business model is locking the user to all-apple formats and products. I consider this business model a very strong technology developed with the aim of maximising profits, and it is in fact working against a full implementation of the possibilities that the new technologies give us for interaction at all planes. In this sense an ipad is basically a schizophrenic phenomenon: it gives you the full palette of technologies that our current state of development offers, – even a lot more than the average user will ever need – and at the same time it blocks you from using the same technologies fully, because of the build in profit generating technology. I’m referring to the many compatibility and connectivity issues that we all experience in our daily use of our iDevices, as well as the blocking off of features that the app builders encounter.
The simple question is: Why do you technology-in-learning-settings experts keep talking about Apple products when you want to talk about ‘tablets’ or ‘smartphones’? Why do you lay on your backs for a specific provider? Are you not interested in a true democratisation of the advances in technological development to the benefit of our schools?
2) About Garageband as a tool in music classes in primary school. There is a significant contradiction in stating on the one hand that Garageband is the answer to a music teaching system, where teacher lack education and competency, and then on the other saying that the inherent problems in Garageband as a tool will be surmounted when the teacher uses it the right way. How can an incompetent teacher use a basically un-musical musical software in a musical way? Chances are that the pupils are much more digitally competent at using the software. I believe that the “digital natives” are experts in using the digital technologies on the premises of the latter, but what they really need is guidance in using them in a way that will help them use them in a developing way. Software is not a neutral thing that just happened to exist. It’s made by actual people, and is therefore mirroring the way these people see the world. Garageband happens to be build, – like the majority of music software – on an idea of music as an object, as a linear phenomenon, based on scales, melodies, chords, and meter. It reproduces the idea of music as a surface phenomenon, something exterior to yourself, that you develop as if it was a text, making choices based on visual, static input. In short it stimulates your logic/numerical thinking through vision and fails to stimulate your gradient/analogue reflection through sound.
jangamre
5. august 2012
And I’ll answer in English:)
1. “True democratisation”… well. This is what I mean by ideology and values. You’re not arguing, you’re dropping statements. And there’s to much metavalues underneath for me to argue with. I’ll use, – and promote tools that I like:) Simple truth:) Apple make some of that tools.
2. I’m not stating that GarageBand with iPad should take over all music curruculum. I’m promoting it as an answer to the difficulties around technology in music classes 1-10. I am not spesifically conscerned that there is only a few ways to use GarageBand. There is many ways, I know many music teachers and I’ve learned a lot from others to. As I compared to training on instruments, there is a lot dependant on the teacher whereas students adapt open mind or not. This is of course valid on GarageBand to. Your premiss that the tool is “in the way” for creativeness, – it’s impossible for me to accept. Much more constructiv to ask: How it is practised?
Digital natives who are they? Those that consume all day, and not produce? Norwegian students _are_not_ experts in producing digital content. They stink – that’s the truth. They really need guidance, and that is what we giv’em:)
Asbjørn Kjølberg
18. august 2012
Til CHC
Jeg kaster meg inn i debatten, men skriver på norsk
Mht punkt 1 ser jeg ikke vits i å bruke tid på dette. Her får man ha sitt syn, og velge hva man ønsker. Synes Jan Gamre her gir et greit perspektiv.
Men punkt 2 som omhandler musikkundervisningen vil jeg komme med noen kommentarer.
Jeg har jobbet som faglærer i musikklærer gjennom de siste 30 årene både i skole og kulturskole. ( i alder 7-20 år). Gjennom dette er min tilnærming til elevene gjennom både generell musilkkopplæring, instrumentalundervisning ensembelspill og musikkterapi. Har nå brukt iPad som et supplerende redskap i 2 år og ser flere og flere bruksområder.
For meg er det viktig å jobbe med samspill og musikkforståelse i alle ledd i min undervisning. Det å påstå at iPad står i veien for dette, og at man heller burde hatt fokus på konvensjonelle musikkinstrumenter, er en påstand jeg ikke deler. Snarere tvert i mot. Jeg har nå mange fantastiske opplevelser med elever som spiller/samspiller med iPad som et instrument.
I Norge har man f.eks brukt blokkfløyte som et instrument inn i klasseromsundervisning. Dette er et flott verktøy hvis du kan blåseteknikken og noter, men et forferdelig redskap hvis man ikke kan det. Jeg ser med forferdelse på at barn opp igjennom de siste 25 årene “spiller på blokfløyte” og det låter grusomt og de fleste har ingen forståelse for noter og notelære heller. Dette gir dem lite mestring og negative asosiasjoner til det å spille et instrument eller uttrykke seg musikalsk. Som på alle områder man bruker redskap i undervisning, så må læreren kunne bruke det. Det er dessvere for få faglærte musikklærer i skolen, og mye dårlig undervisning gis. iPad løser ikke dette, men terskelen til å lære seg denne som et redskap opplever jeg som ” lavere”, noe som er en fordel der læreren har en basis i musikkunskap, men en begrenset instrumentkunnskap.
Når det henvise til at GarageBand (og iPad) som noe umusikalsk, er det ikke noe mer umusikalsk enn en person som f.eks. bare drar en bue over en fiolin eller blåser surt på en blokkfløyte. Det er grusomt og umuskialsk. Jeg vil faktisk påstå at iPaden er mer egnet for musikalsk utfoldelse for barn med lite musikalsk erfaring. iPadens enkel tilnærming og mangel på ” motoriske” hinder er flott utgangspunkt, i motsetning til det som finnes på de aller fleste eksisterende musikkinstrumenter. Her kan man gå direkte inn å jobbe med musikk og musikkalske uttrykk, uten å måtte opparbeide seg spesifikke motoriske ferdigheter først.
Det er en kjensgjerning at mestring fører til mer læring. iPaden kan gir slik mestring, og etter mitt syn og erfaring kan det gi motivasjon til å lære seg mer på “tradisjonelle” instrumenter (som jo foreløpig har “større” muligheter til et bredere musikalsk uttrykk.)
Nå er det ikke slik at jeg erstatter all musikalsk utfoldelse med en iPad, på lik linje at jeg ikke erstatter all musikkutfoldelse i f.eks skolen med et enkelt instrument. Det blir som et instrument på lik med andre instrumenter. Samtidig gir iPaden en mulighet til å dekke flere områder innenfor musikkundervisningen, og er derfor et fantastisk multiverktøy. Man kan trene noter, intervaller, spill etter noter etc. iPaden er med meg i undervisning der meget svake elever til sterke elever får uttrykket seg musikalsk, foruten å trene opp musikkunskapen gehørmessig og teoretisk.
Så jeg vil heller oppfordre deg til å prøve ut dette i større grad, og ikke bare kalle dette softwear som begrenser musikkutfoldelse. Det er et uttall av Aps i tillegg til GarageBand som kan kombineres og gi elevene flotte redskap til skapende kreative musikkuttrykk, som jeg opplever du ønsker din argumentasjon, og som også er våre mål ved bruk av akkurat iPad som et instrument i musikkundervisningen.
jangamre
18. august 2012
Hei Asbjørn
Takk for kommentar. Du setter ord på, og utdyper, erfaringer som likner de jeg har gjort. Så ser jeg at du har enda mer erfaring som utøvende musikklærer enn jeg har. Det er ventet, men allikevel gledelig, at flere musikklærere får opp øynene for hva denne løsningen gir.