Reisebrev fra Italia

Posted on 10. august 2011

6



Denne gangen skriver jeg et reisebrev fra ferie i Italia. Vi forelsket oss i den rolige byen Moneglia for noen år siden og er nå tilbake for tredje året. Tirsdag denne uka, 9. august 2011, skulle vi gå Cinque Terra, – «fotvandringen over alle fotvandringer». Navnet beskriver treffende at man vandrer fra landsby til landsby – hele 5 i tallet. Jeg har ikke gått tidligere og var spent på hva som ventet. Jeg har hørt historier om ufattelig varme, svette og tørst, ufattelig vakkert landskap og, ikke minst, ufattelig vakre byer.

Vi gjorde forberedelser med niste, vannforsyninger, godt fottøy og badeklær. To voksne, to fjortiser og en ti-åring. Jeg kan love at mine forventninger ble innfridd denne dagen. Naturopplevelsene, havet, klippene, det frodige grønne Liguria landskapet som stuper ned i Middelhavet. De trange stiene, bratte, støvete. Trærne, fuglene, sirissene, sommerfuglene. Vinden, varmen, olivenlundene, vingårdene, menneskene. Alle på vei, underveis. Alle på vandring, en sterk metafor. Noen samtaler med andre medvandrere ble det også. Mike fra Sør-London gikk tom for vann og vi forbarmet oss over han. Han delte villig om problemene i London. Et eldre dansk ektepar oppdaget at vi var fra Norge og vi samtalte om tragedien på Utøya. Alle var rystet, men samtidig var det godt å dele litt. Vi var overrasket over hvor vennlige folk var og hvor lett samtalen gikk mellom fremmede. Stiene er ganske trange en del steder, så du kommer tett på folk. Under et tre, i skyggen, der flere valgte å hvile litt.

Vi tok toget fra Moneglia til den 5. byen som heter Riomaggiore. Til by nr 4, Manarola, er det bare en drøy halvtime. Det er denne byen som er mest avbildet når Cinque Terra markedsføres. Til by 3 er det ca 45 minutter, men det var stengt denne gangen og vi måtte toge mellom by 4 og by 3. Herfra venter de to lengste strekkene. Det er de siste to etappene som er harde og lange. Terrenget er kuppert og det er mye opp og nedfart så beina får kjørt seg. Vi hadde lagt inn bading i nest siste stopp, Vernazza, by nr 2. Der ble det lunsj og bading så vi fikk hentet oss skikkelig inn før den siste etappen. Vi var også litt spent på om tiåringen ville orke den siste etappen. Vi delte oss innimellom slik at han fikk gå sitt eget tempo med den ene voksne. Han hadde høy motivasjon hele tiden, men trengte en del pauser. Når han fikk dette gikk det veldig bra.

Følelsen av å nå Monterosso, den siste byen, er utrolig god. For en dag, for et landskap, for en tur. Alle var skjønt enige om at dette er noe av det flotteste vi har opplevd. Middag med uteservering rett ved Middelhavet etter noe slikt er bare himmelsk.

(Alt ved denne bloggposten er laget med iPad. Bildebehandlingen er gjort med iPad. Vi hadde to eksterne kameraer og benyttet Apples SD adapter for overføring av bilder. Jeg bruker Logitech Zagg keyboard når jeg skriver mye).

Andre artikler:

Blogsy gjør blogging til en lek
Skrive på iPad

Advertisements