Papiret – to be or not to be?

Posted on 27. september 2011

0



Så tynt og lett papiret er, allikevel føles bindingen å være med jernlenker. Nå må du slutte! Det går da ikke an å kutte papiret, er ikke det litt langt inn i framtiden? Eller? Teknologien for å kutte papiret er her, mulighetene for å lykkes er der. Men.. er ikke det ikke fali’ da? Vel. Kan hende vi mister noe av vår identitet og trygghet, og at sivilisasjonen blir litt annerledes slik vi kjenner den. Vi kommer ikke til dø av det. Ikke trærne heller. Nå som flere 1:1 prosjekter rulles ut går mange etter hvert tom for unnskyldninger. _Jeg_ skal ihvertfall ikke påskynde en slik prosess, tenker flere skoleeiere og skoleledere.

Artikkelen inngår i en artikkelserie om å «kutte papiret». Skoler som kutter tradisjonell papirkopiering og tradisjonelle skolebøker får en totrinns-besparelse som muliggjør 1:1 satsing med nettbrett. Kostnadene med nettbrett blir bortimot halvert.

Skriftlig informasjon distribueres i stor grad ved hjelp av kopimaskiner, printere og _papir_. Kjeden av kostnads- og vanedannende elementer er lang, bare hør: Blekk, toner, innkjøp og leie av utstyr, vedlikeholdsavtaler, Kopinor, dokumentasjonskrav, aktiviteter, rutiner, følelse av trygghet, motstand mot endring. Det er mange bekker små som til sammen gjør det uskyldige tynne, blafrende papiret både kostbart og svært ovelevelsesdyktig. For det er ikke bare kostnader i kroner og øre, det er alt rundt også. Røttene våre, de kjemper om plassen så og si. Hvis vi ikke har papiret, hvem er vi da?

Jeg er ikke der at IKT løser alle skolens utfordringer. Likeså har jeg sett såpass mange feilslåtte IKT prosjekter at jeg vet betydningen av ledelse, forankring og endringsevne. Et godt IKT prosjekt er organisasjonsutvikling med delingskultur i høysete. Hvor lærere vokser seg trygge i nye roller. De menneskelige prosessene må på ingen måte undervurderes. Frigjøring fra papir gjør oss teknologitunge. Men papiret er også teknologi kan man argumentere. Det er definitivt lov å gjøre seg noen tanker.

Hvert ark distribuert på skolen har en kostnad på ca 0,5 kr når alle kostnader tas med. Det er kostnader som hardware, toner, vedlikehold, papir og Kopinor. Øvrige «kostnader» vil også være der (I Know!)

Målt over et antall år er det likevel store penger som kan fordeles annerledes. Dersom en våger 70000 favners dyp kan være en får vel så mye i årlige kronasjer tilbake. Nettopp å kutte papiret er med å muliggjøre skalering av klienter og andre løsninger. Datamaskin eller nettbrett til hver ansatt og elev er en forutsetning for å lykkes bli papirløs.

For grunnskolene vil en innsparing være helt nødvendig dersom en oppskalering skal være mulig. Grunnskoler har ikke samme rett som videregående skoler til å ta delbetaling for IKT utstyr fra elevene.

Så kan man spørre.. Hva med verktøy? Jeg har skrevet mye om Evernote. For meg er dette et nødvendig verktøy for å klare overgangen til en papirløse organisasjon, og dermed papirløse medarbeidere. På denne bloggen vil du finne flere Evernote artikler i tiden framover.

Jeg har regnet på det og viser gjerne fram mine regnestykker. Dersom jeg er på sporet vil papirbesparelsene alene finansiere halvparten av et nettbrett med veske inkl Allrisk forsikring. Regnestykke mitt ser slik ut:

Levetid på et nettbrett regnes som 3 år. Varer det lenger blir dette en bonus

  • iPad 2 16GB med veske koster kr 2642,-
  • Allriskforsikring uhell og tyveri (3 år) koster kr 600,-

Fordelt gir dette en kostnad på kr 1080,- pr år.
Realkosten blir langt lavere dersom en velger å kutte papiret.

Eksempelskole består av 100 elever og 25 ansatte. De produserer ca 100000 kopier og utskrifter pr år. Det gir en besparelse på kr 50000,- pr år, ref ovenstående resonnement 0,50 pr papirkopi. En kostnadsbesparelse på kr 400,- pr bruker.
Samme skole bruker ca 100000,- pr år i analoge læremidler. Gitt at digital distribusjon gir ca 1/3 besparelse vil det gi en årlig gevinst til de 100 stk elevene på 333,- pr elev.

Når en trekker fra gevinsten ved å kutte papiret kommer en dermed ned i en årlig kostnad på 350,- pr år.

Andre kommentarer:

Det trente øyet set fort at besparelse nr 2 ovenfor ikke gjelder ansatte-maskiner.
Når det gjelder WLAN infrastruktur regnes ikke nettbrett løsning som annerledes enn laptop løsning. Dersom skolen ikke har god nok WLAN løsning for 1:1 scenario må denne initielle kosten tas uavhengig valg av type klient.

Det er ikke nevneverdig forskjell på type nettbrett løsninger. Det er bare de aller beste nettbrettene som er bra nok for skolesammenheng. Android brett som er sammenliknbare med iPad koster omtrent det samme. Det er også ventet at Windows 8 nettbrett vil ligge i samme prissegment.

Når det gjelder programvare for iPad har jeg ikke lagt inn dette. Du kan f.eks tenke slik:

Ta høyde for programvare til 200,- (normalpris kr 400,- dvs 500,- inkl MVA). Fordelt gir dette en kost på kr 67,- eks MVA pr år. Dette regnestykket tar høyde for volumlisensavtale for utdanning, den kommer til Europa nå over nyttår.

Når det gjelder Android vil programvare kunne kjøpes for lavere kost, men foreløpig er det vesensforskjell på kvalitet og bredde sammenliknet med Apples plattform. Dette kan endre seg. For Windows løsninger ville jeg tatt høyde for noenlunde samme prisnivå som på Apples løsning.

Andre artikler i serien om å «kutte papiret»:

Papiret – to be or not to be?
Evernote – arkivenes mor
Evernote og sikkerhet
Menneskelige prosesser må integreres i IKT
Adobe og dokumenthåndtering

Advertisements
Tagget: ,
Posted in: iPad i skolen