iPad gir mer involvering i temaene

Posted on 3. desember 2012

3



imageMitt lærerhjerte banker varmt og fort når jeg ser hva pedagogisk implementering av iPad bidrar med i norsk skole. iPad gir mer involverende læringsaktiviteter og elevene engasjeres mer i de faglige temaene. Undervisningen blir mer elevsentrert, mer tilpasset, mer visuell og mer individuell. Mer av læringen skjer på elevens egne premisser, den blir mer aktiviserende. Pedagogisk implementering av iPad møter elevens subjektive læringsunivers, og gevinstene ser vi allerede i skoler som har gjort en god implementeringsjobb. I disse skolene benyttes elevene som ressurs i samarbeid om læringen. Elevene bidrar aktivt i læringsarbeidet for hverandre, de deler mer med hverandre. Lærerne må leies litt i hånda i starten men de tar endringen ganske raskt når de ser hva som utfolder seg. Jeg ser en transformasjon av undervisningen som går raskere enn hva jeg forventet.

Behov for endring?

Det er mye ved dagens skole som ikke må endres, og det som er bra skal tas vare på og eventuelt forsterkes hvis mulig. Men det er deler ved norsk skole som ikke har tilpasset seg raskt nok, og det er deler av norsk skole som behøver endring, jeg vil gi tre eksempler. Et eksempel er kateterundervisning med overvekt av lærersentrert formidling. Et annet eksempel er det sterke fokuset på skriftlighet (noen steder ensidig fokus på skriftlighet). Et siste eksempel er hva Sir Ken Robertson kaller «School kills creativity«. Sir Ken oppsummerer muligens noe av hovedproblemet. Skolen oppmuntrer i for liten grad kreative prosesser og kreativ utfoldelse. Barna kommer inn i småskolen som kreative og skapende, mens de går ut av skolen langt mindre kreative enn da de startet.

Er norske elever særlig uselvstendige?

«Tenke sjæl og mene, måtte stå for det du sa»… heter det i sangen til Trond Viggo. Dette idealet ser jeg altfor lite av i norsk skole. Det forundrer meg at norske elever fra mellomtrinn i grunnskolen, til langt opp i høyskolene, tenker altfor lite sjæl. Min erfaring er at norske elever er mest opptatt av lærerens oppfatning. Hva skjedde med å tenke sjæl?

Det siste året har jeg møtt pedagoger fra flere andre land som underviser i Norge, lærere fra Wales og USA. De speiler det samme som jeg opplever og de er overrasket over at elevene stadig leter etter deres oppfatninger. En lærer fortalte at hun prøvde å få en norsk elev forstå at undersøkende tilnærming er langt viktigere enn lærerens oppfatning. Eleven forstod det bare ikke, vi har en vei å gå.

Hva er kunnskap?

Kunnskapen bor ikke lenger i læreboka alene. Informasjonstilgangen sprenger et slikt konsept i fillebiter. Allikevel har forlagene «balletak» på lærerne. Avhengigheten av læreboka er like sterk i dag som før. Kommunene bruker store beløp på å få kunnskapen plassert mellom to permer. Etter samtaler med både lærere og skoleeiere synes problemet å være at læreboka gjør det mer overkommelig for læreren å planlegge undervisningen og å komme gjennom pensum, da den enkelte lærer har mer enn nok å gjøre allerede. Det er derfor utenkelig at den jevne lærer skal redigere informasjon fra X antall kilder for å fylle et skoleår.

Jeg tror allikevel at forståelsen er økende om hva kunnskap er i dag. I grunnskolene tas Wikipedia i bruk i økende tempo. Hånd i hånd følger kildekritikk og bruk av digital dømmekraft. Stadig fler oppdager at det oppgis kilder nederst i Wikipedia artiklene. Mitt inntrykk er at læreren i økende grad fungerer som en god veileder i kunnskapsjungelen. Jeg er optimist i forhold til kunnskapssyn til tross for avhengigheten av læreboka. Det skjer en positiv utvikling.

Eleven som aktiv i læringen

Når skolen lykkes gjennomføre læringsaktiviteter som faktisk aktiviserer er noen viktige forutsetninger for læring tilstede. Pedagogisk implementering av iPad gir en fantastisk verktøykasse i denne sammenhengen. Når deltemaer løses av elever med iPad blir hele klassen en ressurs. Ikke bare blir den enkelte elev sett når vedkommende presenterer sitt arbeid, elevene bidrar også til læring overfor hverandre. Ulike deltemaer belyses av ulike elever og på slutten av hver sesjon deles det broderlig. Elevene presenterer sine arbeider for klassen mens læreren bidrar i dialogen. Gjerne ved å stille gode spørsmål som klassen gir ulike synspunkter på. eBok er et eksempel, iPad i undervisningen gir et vell av muligheter. iPad med pedagogiske kjerneapper, oppslagsverk, tankekart, faglig spissede apper, datalogg-verktøy, og et utall kreative verktøy, – alt dette legger til rette for et antall ulike aktiviteter.

Mer involvering og mer engasjement

Min kollega, Erling Grønlund, og jeg har hatt gleden av å delta i mange iPad prosjekter rundt om i landet. Vi ser at det å motta iPader ferdig installert med ca 100 stk pedagogiske apper, det å trene lærerne i viktige kjerneapper, modellere undervisningen ute i klasserommet sammen med dem, – det gir til sammen fantastiske resultater. Lærerne fokuserer på det faglige som før, mens vi hjelper til å implementere iPad i deres undervisning. Vi ser høyere tempo i transformeringen av undervisningen enn hva vi håpet på. Men det er ingen automatikk.. Endring er vanskelig og ingenting kommer av seg selv. Endring må også måles over tid. Lærerne må leies litt i hånda, og det må følges opp. Lærere er som andre mennesker, hverken bedre eller verre. Når skoleeiere og skoleledere tar lærerne på alvor og legger til rette for prosjektbistand og pedagogisk implementering, da skjer det mye spennende.

Der hvor vi har vært ser vi høy fart i prosjektene fra tidlig fase, allerede fra første uke. Mang en lærer gnir seg i øynene over hva man rekker gjennomføre innenfor en undervisningsesjon. Faglig intro, elevene produserer så det gnistrer, deretter presenteres og deles. Det er visuelt, det er kreativt, det er aktiviserende. Det gir involvering i temaene, og det gir engasjement. Både hos liten og hos stor.

(Bildet er hentet fra USFWS National digital library)

Andre artikler:

Hvorfor er iPad bedre enn laptop i skolen?
iPad – et personlig læringsverktøy
10 bud for IKT i skolen

Advertisements
Posted in: iPad i skolen