Lydkomposisjon og underveisvurdering

Posted on 10. september 2016

0



imageHer kommer et innblikk i hvordan elevene jobber i mine timer og du får se hvordan jeg gjennomfører et læringsopplegg i lydkomposisjon. Dette opplegget er fantastisk i starten når man jobber med komposisjon fordi det ikke krever noen musikalske ferdigheter. Allikevel skaper elevene alt fra bunnen av. Terskelen for å drive med komposisjon i grunnskolen er å lage gode, gjennomførbare læringsopplegg.

Klasseledelse, veiledning og vurderingspraksis er kanskje en større utfordring enn selve komposisjonshåndverket ettersom elevene har svært ulike kunnskaps- og ferdighetsnivåer. Som musikklærer skal jeg jo også la elevene venne seg til begreper og teknikker som tekstur, melodisk motiv, forflytning, store og små sprang, sampling, lydmiks, lydredigering og mye annet. Det er en fryd å ha et verktøy som gjør terskelen lavere. Elevene må klappe igjen iPader titt og stadig i mine timer. Jeg forsøker ikke få gjennom beskjeder til alle uten at ALLE har klappet igjen. De som er trege med å etterkomme kravet blir uten iPad i noen minutter.

Jeg kan gjøre denne aktiviteten på en 45 min skoletime. Og det ville gitt en fin start både for komponering og det å beherske sampler og musikkstudioet i GarageBand. Men i starten av året er det gjerne enda en drill som er nødvendig og det er bruk av Showbie med innlevering, deling og egenvurdering. Derfor kjører jeg dette som en dobbelttime.

Mål og kriterier

imageMålet for økta er hva elevene skal sitte igjen med. Hva de skal oppnå. Kriteriene er hva de må gjøre for å oppnå målet i denne økta. Jeg starter alltid med målet. Så modellerer jeg gjerne litt av oppgaven før jeg sier noe om kriteriene.

Akkurat denne aktiviteten deler jeg i to før jeg modellerer ferdig. Først viser jeg sampling av 4 lyder. Så setter elevene på nedtelling med alarm på klokka før elevene sampler 4 lyder hver seg. Dette får de kun fem minutter på, da går alarmen på iPaden og elevene skal komme tilbake.

Deretter viser jeg hvorden jeg gjør opptak spor for spor med hver sin lyd. Jeg forteller at det er tilstrekkelig med 8 takter (som er standardinnstillingen på nye sanger), og jeg viser hvordan de slår av metronomen. Jeg synes det er veldig greit å ikke være styrt av det metriske når de skal assosiere fritt med lyder. Men det er selvsagt ikke noe i veien for de som elsker å jobbe i et rytmisk tempo at de får lov å bruke metronomen.

Jeg legger stor vekt på å gjøre introen raskt. Det er ofte mange hender i starten som vil ha svar i plenum. Dette må avveies med hard hånd.. Når modelleringen er ferdig avstemmer jeg alltid med tommelsjekk.. «Vet du hva du skal gjøre?» De som er litt usikre går jeg først bort til. Og jeg oppfordrer sterkt elevene til å bruke meg. De har ikke så mye tid så de er nødt til å søke hjelp hos meg eller eleven ved siden. De fleste spørsmål behandles når jeg går rundt i klassen individuelt. Dersom det dukker opp noe som berører mange stopper jeg opp og gir informasjon til alle.

Alle får møte forventningen om at deres arbeid skal deles i plenum. Alle skal levere individuelt på Showbie, både lydfil (sang) og en skjermdump av musikkstudioet med sidepanelet synlig.

image

På Showbie ligger mål og kriterier og jeg viser også elevene hvordan de stryker ut etter hvert som de er ferdig med et kriterie. Jeg har også lagt ut 3 spørsmål til egenvurdering som de skal gjøre helt på slutten av arbeidet, – etter at vi har delt en del elevarbeider i plenum.

Elevaktiviteten går som regel rimelig på skinner. Det er stort sett ikke vanskelig for elevene å mestre appen. Alle får til et produkt som er deres eget. Mange mister fort syne av mål og kriterier underveis, – de er aktivitetstyrt i utgangspunktet. Så det er min viktigste jobb som lærer å hjelpe elevene styre aktiviteten mot kriteriene. Holde de fast og påminne. Det ligger ikke i barnas natur å speile seg mot voksenspråk og voksenverden. Dette må loopes time etter time, igjen og igjen gjennom skoleåret. Gradvis styrer elevene aktiviteten mot mål og kriterier.

Jeg ser også veldig klart at dersom mål og kriterier ikke er tydelig og forståelig, eller ikke tilstrekkelig avgrenset i økta, – så faller vurderingsarbeidet pladask. Mål og kriterier er selve plattformen for å lykkes med vurdering. Uten et speil er det vanskelig å speile seg.

I denne oppgaven er det også store rom for estetisk undring. Hva slags lyder har du brukt? Hva skjer med lydene når de spilles i ulike registre? Hvorfor svinger lyden raskere i et høyt register enn i et lavt register? Jeg kan trekke inn litt naturfag og fysikk. Estetisk undring går utenpå objektive kriterier og jeg holder meg langt unna en posisjon som «smaksdommer». Jeg legger vekt på lydenes egenart og undring i fht klang og endringer i klang. Så må jeg foreta en prioritering. I denne økta skal alle levere på Showbie og vi skal høre flere av arbeidene før de gjør egenvurdering til slutt. Det blir en miks mellom de objektive kriteriene og undringen. Kanskje litt på bekostning av undringen. Og slik er skolehverdagen. Jeg er ikke en magiker, jeg kan ikke trylle. Jeg må forholde meg til tidsrammene og gjøre harde prioriteringer. Ingen andre kan gjøre det for meg.

 

På det siste bildet ser du at alle elevene har levert i Showbie, og vi ser egenvurderingen til en elev. Å svare på disse spørsmålene tar maks 5 minutter for elevene, og jeg synes det er best å plassere dette helt til slutt i økta. Mange opplever en horisontutvidelse når de ser og hører andre løsninger på oppgaven enn den de selv har gjort. Dermed får de enda noe å speile mot og de kan reflektere ytterligere over hva de kan jobbe videre med.

Under delingen av elevarbeider mot slutten av økta gir vi hverandre to stjerner og et ønske. For meg er dette en drill av vurderingsspråket, for å hjelpe elevene være presise og konkrete i språket. En stjerne er et kriterie som er helt- eller delvis oppfylt. Et ønske er et kriterie som er helt- eller delvis ikke oppfylt. Elevene gir slik små tilbake- og framovermeldinger til hverandre i plenum. Med veiledning på språket fra meg. Jeg hjelper de å speile aktiviteten mot kriteriene. Jeg ber de først å gi stjerne/ønske på kriteriene. Deretter kan de bevege seg utenfor, på subjektive opplevelser.

Det blir desverre ikke mye tid på selve undringen, men vi får til noe. Prioriteringer, prioriteringer.. Jeg kjenner akkurat her at jeg ønsker meg en tilsvarende økt hvor vi KUN jobber med undring 😀 Det tror jeg jammen jeg skal prioritere i løpet av året. Musikkfagets egenart er jo LANGT mer enn objektive og «kalde» kriterier. Jeg tar det med meg videre i arbeidet utover året.

Det er helt essensielt at barna forstår at de ikke er på en prestasjonsarena, men en treningsarena. Vi trener for å utvikle oss, og da må vi eksponere oss. Og vi må snakke om læringen, sette språk på læreprosessen. Mange norske elever sitter fast i et ufritt tanke- og følelsesmønster. Jeg tror det handler om skam. Skamfølelsene er en av våre grunnleggende følelser og skal ivareta vår egen og andres verdi. Gry Stålsett hevder at det norske samfunnet er bortimot et skamsamfunn. Som pedagog har jeg en sterk gjenkjennelse her, jeg ser skamfølelsene herje med oss hver eneste dag. Det å hjelpe elevene forbi disse skamfølelsene er en vesentlig jobb for meg som lærer. Skamfølelser holder mange elever tilbake og hindrer deres utvikling. Jeg må legge inn motkrefter i min vurderingspraksis. Derfor – treningsarena 😀

image

Dersom du har kommentarer på dette tar jeg gjerne i mot nedenfor. Dersom du tror dette har verdi for andre og deler videre blir jeg svært takknemlig 😀

Jeg er musikklærer på Jong skole. Jeg har vært med på å bygge opp firmaet Rikt AS, og jeg driver nå Kreasjon. Jeg er Apple education trainer siden 2012 og har reist tilnærmet fulltid i skolenorge siden da.

Lærere som ønsker kurs og ferdige læringsopplegg med GarageBand kan henvende seg til mine profesjonelle tjenester i Kreasjon. Nye kursdatoer er klargjort utover høsten og man kan også ta direkte kontakt.

Advertisements